Master i rettsvitenskap

Så, hva er rettsvitenskap? Enkelt sagt, det er lovens filosofi. Mer presist er det læren om rettsregler og juridisk metode. Med dette i tankene kan rettsvitenskap som konsept brukes på nesten hvilket som helst felt i samfunnet. Alle som består en master i rettsvitenskap vil etter fullført studium kunne kalle seg jurist. Som jurist har du et bredt utvalg av karrieremuligheter hvor du kan jobbe innen viktige funksjoner i samfunnet, blant annet som dommer, advokat og innen det statlige forvaltningsorganet, eksempelvis politijurist.

Utdanningsløp

Masterprogrammet i rettsvitenskap er et femårig studium med totalt 300 studiepoeng. Alle studentene tar i utgangspunktet de samme emnene, i samme rekkefølge. Studiet bygger på problembasert læring og du lærer å jobbe selvstendig og i grupper. De to første årene er studentene delte inn i arbeidsgrupper som møtes hver uke for å løse en gitt oppgave. På fjerde eller femte studieår kan en velge emne etter egne interesser. En skal også skrive en masteroppgave basert på en juridisk problemstilling.

Spesialiseringen velger du mot slutten av studiet. Emner du kan velge mellom er for eksempel «Alternative Dispute Settlements», «Arbeidsrett», «Health and Human Rights in the Welfare State», «Konfliktmekling», «International Copyright Law», Energy Law», «International Criminal Law», «Politirett», «Opphavsrett» og en rekke EU-rettsemner.

Utdanningssteder

Her i Norge er det tre universiteter som tilbyr masterutdanning i rettsvitenskap: Oslo, Bergen og Tromsø, og den eneste måten å oppnå graden er gjennom å få opptak til studieprogrammene i rettsvitenskap ved disse universitetene. Graden er som tidligere nevnt normert til 5 års studier, men mange studenter bruker lengre tid.

Er master i rettsvitenskap noe for deg?

Før du bestemmer deg for at en master i rettsvitenskap er den riktige beslutningen for deg og din karriere, er det flere ting du bør vurdere. Studiet stiller store krav til deg som student – du må være kritisk, objektiv og selvstendig når du behandler juridiske problemstillinger. Motivasjonen på være på plass, og om du er i tvil så gir vi deg 3 gode grunner til å velge dette studiet:

 

  1. Du kan spesialisere deg

Om du vurderer å ta en bachelor i jus, så vil pensum begrense seg til generelle betraktninger og det vil ikke være tid nok til å spesialisere seg innen et bestemt rettsområde. Hvis du ønsker å fokusere på et bestemt område som for eksempel internasjonal forretningslov eller skatt – som mange jurister nå velger å gjøre, for å skille seg fra sine medstudenter (og konkurrenter) – kan svaret være å velge en master i rettsvitenskap. Da vil du kunne dedikere mellom ett til to år av livet ditt til å skaffe deg grundig kunnskap, ferdigheter og erfaring som trengs for en lang og velstående karriere innen et spesifikt rettsområde.

 

  1. Øk inntekten

Å ha en master i rettsvitenskap kan øke inntekten din betydelig da du fort blir attraktiv for de største firmaene i bransjen. Selvfølgelig må du huske at en master ikke alene kan garantere deg bedre jobbutsikter, da andre faktorer kan komme inn i spill som spesialisering, år med juridisk erfaring og omdømmet til din valgte skole. Utvikling av verdifulle overførbare ferdigheter og grundig kunnskap om områder som strekker seg utover jus, som for eksempel bedriftsledelse, er en måte å bli enda mer attraktiv på jobbmarkedet.

 

  1. Etabler et juridisk nettverk 

En av de største fordelene med å ta en master er nettverket man bygger under utdanningen som videre øker antall potensielle arbeidsplasser. Både medstudenter, praksis i etablerte advokatfirma og professorer fra universitetet kan hjelpe til når du jakter på drømmejobben din. Skulle du i tillegg velge å studere utenlands, vil dette åpne opp nye veier dersom du ønsker å jobbe utenlands etter endt studie.