Bachelor i rettsvitenskap

Man oppnår graden bachelor i rettsvitenskap når man har fullført en 3-årig grunnutdannelse i jus. I Norge er det 4 studiesteder som tilbyr dette studiet: Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Sørøst-Norge, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger. Etter endt utdanning kan man bygge på med 2-årig mastergrad ved å søke opptak på Universitetet i Bergen, Oslo eller Tromsø.

Innhold i studiet

Hovedfokus i bachelorstudiet er å lære juridisk metode, som innebærer akseptabel og

forsvarlig fremgangsmåte for å løse juridiske problemer. Dette gir grunnlag for selvstendig arbeid, kritisk refleksjon og livslang læring, som direkte i arbeidet hjelper å identifisere og løse juridiske problemer innenfor alle sentrale rettsområder knyttet til både offentlig og privat virksomhet.

Alle sentrale rettsemner vil bli dekket i løpet av studiet, for eksempel kjøpsrett, avtale- og kontraktsrett, arverett, familierett, erstatningsrett, statsrett, menneskeretter, forvaltningsrett og strafferett. Man får også grundig innføring i bruk av Lovdata i samarbeid med stiftelsen Lovdata, samt opplæring i kildebruk.

Ta deler av utdanningen i utlandet

Det er fullt mulig å ta deler av studiet i utlandet, som vil gi deg mulighet til å bygge et internasjonalt kontaktnett og mulighet til å utvide din kompetanse knyttet til virksomhet og regler som virker over landegrensene. Dette kan utvilsomt gjøre deg mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Flere av høyskolene som tilbyr bachelor i rettsvitenskap har avtaler med universiteter og høyskoler over hele verden som gjør det mulig for deg som student å reise ut.

Eksempelvis har Høyskolen i Sør-Norge et samarbeid med universitetet i Aarhus, hvor du etter endt utdanning kan fullføre masterstudiet i rettsvitenskap i Danmark. Dette kan være et bedre springbrett enn å satse på masterstudiet i Norge, grunnet begrenset med studieplasser og opptakskrav.

Jobbmuligheter

Med en bachelorgrad i jus har du relevant kompetanse til å jobbe både innenfor privat og offentlig sektor innen juridisk saksbehandling, juridiske vurderinger, kontrakter, forhandlinger, håndtering av ulike konflikter og organisering av ulike virksomheter. Men de fleste advokatfirmaer prioriterer fullverdige jurister, og masterstudiet må da gjennomføres først. Etter endt masterstudie kan du jobbe med alle mulige juridiske oppgaver. Du kan for eksempel få jobb som saksbehandler eller advokat i en bank, et forsikringsselskap eller i et industriselskap. Alternativt kan du få jobb som for eksempel rådgiver i Finansdepartementet, Finanstilsynet eller i helsedirektoratet. Også kommunene og forsknings- og utdanningssektoren tilbyr mange interessante jobber for jurister.

Ikke garantert plass ved masterstudie

Som de fleste kjenner til, er det skyhøye opptakskrav og lange ventelister for å komme inn på det femårige jusstudiet som tilbys ved UIB, UIO og UIT. Bachelorstudiet har derfor på kort tid blitt et meget populært studietilbud, da mange anser dette som en snarvei til å komme seg videre inn på masterstudiet. Men selv med bestått bachelorstudium med gode karakterer er det ingen garanti for å få plass ved masterstudiet.

Faktisk går både Juristforbundet og universitetene aktivt ut og anbefaler å IKKE søke bachelorstudiet, ettersom de fleste elevene sliter både med å få seg jobb og de færreste kommer videre inn på masterstudiet grunnet mangel på studieplasser. Hvert år tas nærmere 200 elever inn på bachelorstudiet fordelt på de 4 ulike studiestedene, og det er kanskje bare 15 prosent av disse som kvalifiserer seg til å fortsette de to siste årene på masterstudiet. Den klare anbefalingen er således å søke direkte på masterstudiet, og heller vurdere å forbedre karakterene om man ikke kommer inn på første forsøk.